På tur med "Woman against AIDS" 1

Dagen etter vi kom til Uganda dro vi spent avgårde med "Woman against AIDS" som er en organisasjon som er grunnlagt av Penecostal Churches of Uganda. De reiser rundt i landsbyene og holder seminarer knyttet til familieproblemer og HIV/AIDS problematikk. Vi skal være på to turer med denne fantastiske gjengen som vi har lært utrolig mye av. Teamet som dro til en landsby utenfor Mbale bestod av f.v; Edith (voluntør), John (sjåfør), Mukenze (teamkoordinator) og sist men ikke minst Ronald (fast medlem av teamet og kjekkas).

Seminarene ble holdt i en provisorisk kirke midt i den lille landsbyen. Det var omkring 60 stk som deltok, hovedsaklig gifte par. Seminarene var preget av dialog med deltakerne og vi fikk dermed en unik mulighet til å få et ordentlig og ærlig innblikk i kulturen på godt og vondt. Her var det menn med flere koner, jenter på 27 med 6 barn (!) og hengende mugger som en 80 åring (tenk deg- noen har sugd på den puppen konstant siden hun var 17 år!) Men det var en fantastisk hertlig gjeng med mennesker med mye humor og de tok eksepsjonelt godt imot oss!

Vi får bare si det igjen, det er fantastisk nydelig natur i dette landet :)Må snike inn et bilde av barna :)John og Edith venter på at seminaret skal begynne. Vi fikk virkelig prøvd oss på "african-time". Vi dukket opp kl 09.30 en halvtime etter at seminaret skulle ha startet, og fant bare tre deltakere til stede! Så vi måtte søren meg henge i 3 timer før det var nok folk til å starte seminaret, sjarmerende for en turist - men flate så frustrerte vi hadde blitt i lengden! Mukenze - garantert den kuleste dama vi har møtt til nå! Et utrolig herlig menneske med godt humør og smittende latter :) Her viser hun mannfolka h vordan penisen ser ut etter langtids attak med syfillis - watch out! Hun er en veldig dyktig underviser som snakker rett fra levra og pakker ikke inn et eneste ord. Tilhørerne satt som tente lys! Vi er imponert!Hvem er vakrest i landet her? Er det noen tvil?! (Går ikke en dag uten at Elisabeth kunne ønske at huden var noget mørkere) John hjelper til i kulissene. En meget harmonisk og skjønn mann :)Mukenze in action. (Vi håper på en sånn kjole btw)I frykt for at visse omtalte personer skal få noen til å oversette bloggen skal vi veie våre ord med varsomhet! Vi kunne sagt at vi hadde funnet mannen i vårt (!) liv begge to, men vi nøyer oss med å si at han er usannsynelig deilig! Og han vet mer om kvinner enn vi vet om oss selv :) 7 timer på pinnestol gjør ingenting når vi har en slik utsikt ;)Hver dag fikk vi servert lokal, deilig mat fra landsbybefolkningen. Så nå er vi drevne matokeetere (les: Elisabeth, Inger Kristin trenger enda litt tid) sliter fortsatt litt med "millet-bread"- kan ha noe med at det visstnok ikke skulle tygges - nobody told us!! Måtte ha et bilde til .... jenter, er dere enige eller? ;)Gjester som kom på besøk fikk spesialbehandling med bord og stoler, følte oss nesten som kongelige der vi satt!Også må vi ikke glemme hønene. Til vår store forskrekkelse (skulle tro vi var medlem av dyrebeskyttelsen) kjøpte de to levende høner, bandt de fast på taket og lot de nyte frisk bris i fjærene i det vi suste avgårde i 120 km/t de 3 timene det tok tilbake til Kampala. Vi syns vi hørte de gråt hele veien, pole sana ....