For dere som tror vi bare er på ferie ...

PÅ dette lille private sykehuset fikk vi være i litt over 2 uker og observere hvordan det er å være sykepleier i Tanzania. Man kan vel trygt si at vi har hatt litt diverse opplevelser, men i etterkant ser vi på det meste med et smil :) De aller fleste tok godt imot oss og det er vi takknemlige for! Vi har lært masse om hvordan det er å være utlending på en arbeidsplass og ikke forstå hverken språk eller kultur, vi har sett fødsler, keisersnitt, redd senger med søster "Nazi", sett syke og mindre syke pasienter... En ting er vel ihvertfall sikkert, det er ganske annerledes enn norske forhold - så til dere som klager på det norske helsevesenet - what's wrong with you?!? Og slutt å klag på skatten ...

På utsiden ser det riktig idyllisk ut, AICC Hospital fra forsiden.

Søster Elisabeth med den snodige sykepleieruniformen, noen gutter blir kanskje glad for å høre at her nede går de lekre søstrene fortsatt i skjørt ;)

Helsestasjonen og HIV/AIDS klinikken holdt til i et eget bygg ved siden av sykehuset.

Her vasker de fortsatt klær på den gamle måten, vaskeriet bestod av en vaskemaskin. De tørket klærne på snorer og strøyk de for hånd. Og gikk vaskemaskinen i stykker var det bare å brette opp armene, gnukke og gni!

Ikke mye forfriskninger til pårørende i korridorene, dette er wing B med 12 sengeplasser - hvorav 3 VIP rom for de som har penger til å betale for tv og kjøleskap...

Det eksepsjonelt store vaktrommet, var plass til ca 2 personer.

Inger Kristin sammen med avdelingssykepleier på wing B, søster Maro.
For dere med helsefaglig bakgrunn, 2 flasker Ringer og et lite medisinbrett. De har kun kompresser her nede og teiper alle typer sår med det og sportsteip, ikke alltid like hyggelig når man skal ta det av igjen, pole sana. Og tror du ikke de setter antibiotikan kun blandet i noen ml vann, rett i veneflonen! Pasientene vred seg i smerte...

Elisabeth på vaktrommet til wing A, pediatrisk avdeling.

Operasjonsstua. Stod like ved dr.Kimaro i det han tok kniven fatt. Han løftet ut livmoren så vi fikk tatt en nøye titt på eggstokkene. Han var en veldig dyktig kirurg, og tatt i betraktning det utstyret de har var det imponerende å se! Her har de manuell blodtrykksmåling og ventilasjon under operasjon, mye å holde styr på. Og det finnes ingen defibrillator på sykehuset, så her er det ingen vits med HLR, noen som har en å donere ... ?Vaktrom wing A, forstår at de ikke hang så mye her inne ...
Men selv om ikke alt ved sykehuset var i tipp-topp stand hadde hvertfall overlegen en fin bil :)
Og jommen bodde ikke avdelingssykepleieren så verst hun heller ... Vi ble invitert på lunsj med tradisjonell, afrikansk mat og usikre på hva vi kom til. Men her var det digital tv med 150 kanaler og finere hage enn vi noen gang kommer til å få.

Søster Maro og datteren Vivian.